FOKUS PÅ ORIGINALT DANSK DESIGN:

Berlingske Business, 22. november 2021, uttaler om NORDBAEK;

”Da de to gründerne Barbara Bentzen og Ida Krause i 2017 stiftet det nordsjællandske selskapet Nordbaek, som designer og selger eksklusive vinterbadekåper, opplevde de i lang tid å være alene på markedet med et unikt produkt.”

 

LES HELE ARTIKKELEN UNDER BILDET: 

 

Bitz-tallerkener, Netto-potter og regntøy fra Rains er bare toppen av isfjellet: Hver fjerde virksomhet opplever å bli kopiert

Årelange plagiatkamper som Christian Bitz- og Anne Black-sakene får stor oppmerksomhet, men gjenspeiler langt fra omfanget av problemet. EU-tall peker på at hver fjerde mindre virksomhet mener å ha blitt kopiert. Mange tør likevel ikke ta kampen. SMVdanmark ønsker høyere erstatninger og mulighet for fri prosess.

 

BERLINGSKE BUSINESS av journalist Jonas Rimer Hansen.

 

Da de to gründerne Barbara Bentzen og Ida Krause i 2017 stiftet det nordsjællandske selskapet Nordbaek, som designer og selger eksklusive vinterbadekåper, opplevde de i lang tid å være alene på markedet med et unikt produkt.

Men i midten av 2019 dukket det først opp én konkurrent med en vattert vinterbadekåpe som i stor grad lignet Nordbaeks.

Det var snakk om en annen mindre virksomhet, og Nordbaek valgte å gå til sak for å forsøke å beskytte det de mener er sitt design.

En kostbar affære som endte med delvis seier. Nordbaek fikk medhold i at deres badekåpe var unik på designtidspunktet. Men fordi konkurrenten fra starten hadde gjort en liten designendring, fikk de lov til å fortsette.

»Vi brukte flere hundre tusen kroner på en sak som vi egentlig ikke fikk noe ut av. Og så begynte det raskt å komme flere og flere eksempler hvor vi mener at vi er blitt kopiert. I noen tilfeller av store danske kjeder som har laget en billig versjon som ligger tett opptil vår. I andre tilfeller av store danske designmerker som, mener vi, har kopiert både våre snitt, fargepaletter og prisnivå,« sier Barbara Bentzen.

Hun mener at beskyttelsen av dansk design og gründervirksomhet er altfor dårlig. Og opplevelsen gjorde at Nordbaek mistet troen på at de som en liten virksomhet med til sammen tre ansatte reelt kan gjøre noe når de mener de blir kopiert.

Ikke i møte med store aktører med hele juridiske avdelinger.

 

Barbara Bentzen (t.v.) og Ida Krause startet i 2017 selskapet Nordbaek, hvor de designer og selger vinterbadekåper. De mener at produktet deres er blitt kopiert flere ganger, men har gitt opp å ta sakene videre.

Foto: Asger Ladefoged.

 

»Vi har selv forsøkt å føre en sak én gang, og vi har hørt for mange historier fra andre små som har prøvd, hvor det har kostet dem svært mye penger uten at de fikk kopiene vekk fra markedet. Vi tror simpelthen ikke på det danske rettssystemet på dette området. Jeg kjenner flere andre som har det på samme måte. Vi har ikke tid og råd til å føre sakene, og vi tør faktisk heller ikke,« sier Barbara Bentzen.

 

Hver fjerde føler seg kopiert

Nordbaek er langt fra alene om dette synet. Berlingske har vært i kontakt med flere mindre danske designvirksomheter som også mener de har blitt kopiert av store aktører, men som ikke tør gå til sak.

Tall fra – og hold nå fast – Det europeiske observasjonssenteret for krenkelser av immaterielle rettigheter (EUIPO) viser at 23,2 prosent av virksomhetene i EU med færre enn 250 ansatte og immaterielle rettigheter har opplevd å få sistnevnte krenket.

Kort sagt: Mener å ha blitt kopiert minst én gang.

Blant de øverste på listen ligger Danmark, hvor godt 38 prosent av virksomhetene i undersøkelsen svarer at de opplever å ha blitt kopiert. Det må imidlertid tas med en viss forbehold, siden bare 47 danske virksomheter inngår i den store undersøkelsen.

Hos interesseorganisasjonen SMVdanmark nøyer man seg derfor med å konstatere at «minimum hver fjerde» mindre dansk virksomhet opplever å ha blitt kopiert.

»Det er en slags David mot Goliat, hvor de store krenker de små. Det er jo helt urettferdig, og en liten virksomhet som har opphavsrett ved å ha laget en kopp med et eller annet kunstnerisk uttrykk eller en annen form for enerett, har veldig vanskelig for å komme etter de store,« sier vicedirektør i SMVdanmark Mia Amalie Holstein.

Hun påpeker samtidig at det ikke bare er et problem for den enkelte virksomheten.

»Det er også et problem for Danmark. Hvis vi har et samfunn hvor en idé lett blir stjålet, så slutter vi å finne opp ting,« sier Mia Amalie Holstein med henvisning til andre EU-tall som viser at mindre danske virksomheter ligger etter naboland som Sverige og Tyskland når det gjelder å sende nye innovative produkter ut på markedet.

 

Krig om keramikk og regnjakker

Her hjemme har flere kopikamper de siste årene tiltrukket seg stor oppmerksomhet.

Sist var saken om ernæringseksperten Christian Bitz og grossistselskapet F&H, som ved to anledninger er dømt for å ha kopiert fire produkter fra keramikeren Kasper Würtz.

I september fikk Bitz og F&H avslag på å få saken inn for Høyesterett. Og mens Kasper Würtz i kjølvannet av avgjørelsen har varslet krav om tocifret millionbeløp i erstatning, var det allerede sendt inn et nytt søksmål om 48 andre produkter.

Det danske moteselskapet Rains med godt 100 ansatte, som lager regntøy og vanntette vesker og tilbehør, inngikk etter et flere år langt forløp i september et konfidensielt millionforlik med den spanske motegiganten Inditex, som står bak Zara med om lag 150 000 ansatte.

Og så er det kanskje den mest kjente saken. Keramikeren Anne Black, som i 2016 så i Nettos tilbudsavis en hengende potte, en bolle og en vase som lignet hennes design så mye at hun først tenkte: «Hvor har de bildene mine fra?»

En sak som ruller videre for sjette år på rad.

 

Keramikeren Kasper Würtz og keramikkfirmaet K H Würtz har to ganger fått rettens ord for at deler av tv-kjendisen Christian Bitz' servise er en kopi av Würtz' keramikk. Arkivfoto: Mads Dalegaard/Ritzau Scanpix

 

Mount Everest uten oksygen

Først fikk Anne Black tilkjent en erstatning på 1,5 millioner kroner i Sjø- og handelsretten. Netto, eieren Salling Group samt selskapet Ronald, som produserte keramikken, tilbød et forlik på hele beløpet hvis Anne Black ikke holdt fast ved å eie selve opphavsretten til produktene. Det nektet Anne Black, og derfor anket Netto saken.

I Østre Landsrett fikk Anne Black også medhold – men erstatningen ble redusert til 300 000 kroner.

Det fikk Anne Black til å søke om å få størrelsen på erstatningen – ikke selve krenkelsen – behandlet i Høyesterett, noe som ble godkjent. Motparten har så bedt om også å få prøvet krenkelsesspørsmålet for tredje gang.

Direktør i Anne Black ApS Jesper Moseholm mener at dagligvarekjedene bør spørre seg selv om de er villige til å selge kopier av danske designere i visshet om at det kan få alvorlige konsekvenser for de mindre virksomhetene.

»Hele denne rettssaken handler i realiteten om i hvilken grad det skal være mulig å selge kopier av dansk design i danske supermarkeder. De fleste kan vel tenke seg at det neppe gagner danske designere hvis man selger kopier av dansk design i for eksempel Netto,« sier Jesper Moseholm.

Han mener at erstatningene i slike saker bør være av en størrelse som avskrekker selv store konserner fra å komme for nær mindre designeres produkter.

Erstatningen på 300 000 kroner står ifølge Jesper Moseholm på ingen måte i forhold til verken pengene Anne Black har brukt på saken, det enorme tidsforbruket eller krenkelsen.

 

 

Direktør i Anne Black ApS Jesper Moseholm er dypt uforstående over at erstatningen fra Netto er blitt kalkulert etter hva Netto tjente på å selge keramikk som til forveksling likner Anne Blacks. «La oss si at du kopierte Mona Lisa og solgte bildet for 20 kroner. Tror du da at Louvre ville være fornøyd med en erstatning på 20 kroner?» spør han.

 

»Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive det. Det har i realiteten vært en helt umulig oppgave å løfte. Å ligge i snart seks års rettssak mot Salling Group har vært som å bestige Mount Everest uten oksygen. Det er nesten umulig å lykkes, og du er enormt utfordret. Som liten virksomhet uten kompetanse på området er du mer eller mindre prisgitt hvis du forsøker å håndheve dine rettigheter,« sier Jesper Moseholm.

Hvis Høyesterett ender med å heve erstatningen til Anne Black, kunne selskapet kanskje finne på å starte en sak igjen dersom noe lignende skjer i fremtiden. Hvis ikke, er det formålsløst, lyder det fra Jesper Moseholm. Da vil Anne Black gå konkurs i forsøket.

Netop Anne Black-saken fremstår for Barbara Bentzen i Nordbaek som et skrekkeksempel på hvor dyre og utslittende rettssaker er. Og hvor lite man kan ende opp med å få ut av det, selv om man vinner.

»Det er helt vanvittig avskrekkende. Vi kunne overhodet ikke ha ført en slik sak mot en så stor aktør i så mange år. Det er jo helt umulig. Og når en sak som virker så klar kan pågå så lenge, ville vi heller ikke turt,« sier Barbara Bentzen.

 

Man heier alltid på David

I Netto anerkjenner direktør Michael Løve små virksomheters oppfatning av at store selskaper de føler seg krenket av, kan bruke sin størrelse og økonomi til å føre lange rettsaker.

Han understreker imidlertid gjentatte ganger at Netto «har gjort alt vi kunne for å avslutte denne saken én gang for alle», og at konsernet har forsøkt å ta hensyn til at de er den store og Anne Black den lille. Direktøren viser blant annet til tilbudet om forlik, samt at de ikke anket lagmannsrettens dom.

»Vi vet godt at sympatien sjelden ligger hos ‘den store’, og det er ingen tvil om at denne saken har vært svært skadelig for Nettos image. I David mot Goliat heier man alltid på David, selv om Goliat kanskje har en poeng,« sier Michael Løve.

Hva er så bakgrunnen for at dere vil ha selve krenkelsesspørsmålet prøvd igjen?

»Anne Black har igjen valgt å føre saken videre, denne gangen til Høyesterett. Og hvis størrelsen på erstatningen skal vendes igjen på deres initiativ, mener vi også at det er noen prinsipielle spørsmål om krenkelsen og opphavsretten som vi ikke var enige i med lagmannsrettens avgjørelse, som må vurderes på nytt,« sier Michael Løve.

Det handler om selve opphavsretten til det designet kjeden er dømt for å ha kopiert.

»Vi mener prinsipielt ikke at man kan ha opphavsrett på en – sagt med all respekt – vanlig, hvit, ensfarget, sylinderformet vase. Hvis Anne Black får retten til det designet, hvor mange andre keramikere skal i fremtiden være i tvil om hvorvidt de krenker hennes opphavsrett?« spør Michael Løve.

Mange vil si at det for pokker ikke handler om den ene hvite vasen, men at dere lagde tre design samtidig som til forveksling lignet Anne Blacks design og til og med stilte dem opp ved siden av hverandre likt hennes?

»Ja. Og det er et helt rettferdig spørsmål og diskusjon å ta. Å sette varer opp på den måten har vi fått en dom for at var et brudd på markedsføringsloven. Det er vi blitt pålagt å betale erstatning for. Men det er noe annet enn å eie retten til et gitt design. Så det er to forskjellige ting vi er anklaget for. Vi klager ikke på bruddet på markedsføringsloven, men på at det skulle være et brudd på Anne Blacks opphavsrett å ha produsert et produkt som er så alminnelig i sitt design,« sier Michael Løve.

 

 

Det er opphavsretten til denne vasen som Netto, Salling Group og Ronald A/S nå ønsker å få prøvd igjen i Høyesterett, med bakgrunn i at de ikke mener Anne Black kan eie retten til noe som ifølge Netto-direktør Michael Løve er «så alminnelig i sitt design». Til venstre sees Anne Blacks vase, til høyre Nettos utgave.

Foto: Thomas Lekfeldt.

 

Større erstatning og fri prosess

Tilbake hos SMVdanmark mener Mia Amalie Holstein at erstatningen generelt bør være høyere enn i dag dersom man dømmes for å ha krenket noens opphavsrett. Og det ville være en god idé om små virksomheter kunne søke om fri prosess i denne typen saker, lyder det.

»Vinner man en sak i dag, tar straffen bare utgangspunkt i hva krenkeren har tjent på produktet. Ikke den fulle skaden som den krenkede har lidd. Straffen ved for eksempel å ta en kopp eller tallerken til Asia og få den kopiert er rett og slett ikke streng nok,« sier Mia Amalie Holstein.

Hun får støtte av førsteamanuensis og PhD ved CBS Stina Teilmann-Lock, som er ekspert på design og opphavsrett. Stina Teilmann-Lock forklarer at selv om små designere tar kampen, står erstatningene i slike saker ofte ikke i forhold til ressursene de må legge inn i saken.

»Små designere og andre mindre virksomheter som blir kopiert, lider et stort tap av det man kaller reputational capital og kan ha vanskeligheter med å reise seg igjen. De bruker mye tid på å posisjonere seg i markedet og bygge en verdi som gjør at de kan selge noe for 500 kroner i stedet for 20 kroner. Der lider de et stort tap når de blir kopiert,« sier Stina Teilmann-Lock.

Stina Teilmann-Lock mener derfor det er feil når domstolene bare fastsetter erstatning ut fra hva den som dømmes for å ha kopiert har tjent på de kopierte produktene. Det kan for eksempel være keramikk. Eller vinterbadekåper.

Både hos Anne Black og Nordbaek er SMVdanmarks ønsker ønsket musikk i forsøket på å beskytte seg mot å bli kopiert.

»Lovgivningen fungerer ikke i praksis hvis den ikke kan håndheves. Det er ikke mange av Annes kolleger som ville ha klart det vi har gjort. Rent økonomisk har vi ikke vunnet på det, men tvert imot tapt stort. Hvis det økonomisk sett er veldig ugunstig å håndheve loven, blir den simpelthen ikke håndhevet,« sier Anne Black-direktør Jesper Moseholm.

 

Netto kjøper ikke premisset

Tvisten om størrelsen på erstatningen i Anne Black-saken handler nettopp om hvordan beløpet skal regnes ut.

Hos Anne Black argumenterer Jesper Moseholm for at det nettopp ikke gir mening å regne ut erstatning ut fra hva krenkeren har tjent på produktene. Anne Black som merke og selskap har lidd langt større skade og har over de siste årene tapt størstedelen av virksomheten, heter det.

 

 

De originale Anne Black-produktene sammen med serien fra selskapet Ronald som i 2016 ble solgt i Netto.

Foto: Thomas Lekfeldt.

 

På den andre siden anerkjenner Netto-direktør Michael Løve at det kan være debatt om hvordan man presist oppgjør hvor stort et tap en krenket virksomhet har lidt. Men han er ikke enig med SMVdanmark og Jesper Moseholm i at hammeren som utgangspunkt bør falle hardere.

»De vasene som Anne Black hevder var kopier, solgte for litt over 300 000 kroner i Netto i 2016 og førte til masse sympati for Anne Black. Av den grunn er det ingen rimelig sammenheng mellom vårt salg av vaser og den store tilbakegangen Jesper Moseholm hevder selskapet har lidt. Omtalen de har fått har jo gjort Anne Black til et meget kjent merke. Så jeg kjøper ikke premisset og synes det er en helt urimelig påstand,« sier Michael Løve.

Til gjengjeld ser han positivt på den andre delen av SMVdanmarks forslag om muligheten for fri prosess, da det «selvfølgelig er lettere for oss som et stort selskap å håndtere en slik rettssak».

»I utgangspunktet forsøker vi i Netto alltid å løse slike spørsmål på en rettferdig og ordentlig måte. Hvis vi skulle få en henvendelse, tar vi det svært alvorlig, også selv om en produsent kommer uten advokat. Jeg anerkjenner utfordringen for mindre virksomheter og synes det er helt rimelig å se på om man kan sette opp noen mer romslige kriterier for fri prosess,« sier Michael Løve.

 

Anne Black-saken framstår for Barbara Bentzen og Ida Krause som en slags advarsel på hvor dyrt og slitsomt det er for en liten virksomhet å ta kampen opp hvis man mener man har blitt kopiert av en stor aktør.

Foto: Asger Ladefoged.

    

Les artikkelen i Berlingske Business

(krever abonnement):

https://www.berlingske.dk/virksomheder/bitz-tallerkener-netto-potter-og-regntoej-fra-rains-er-kun-toppen-af

 

 

 

Les hele artikkelen her